Regjeringen skalter og valter med de små og mellomstore visningsstedene i det visuelle kunstfeltet

Av Jonas Ekeberg, direktør for Norske Kunstforeninger og Malin Barth, styreleder i Kunsthallene i Norge

I statsbudsjettet for 2026 er viljen til å investere i kunsthaller og kunstforeninger helt fraværende. I stedet flytter regjeringen midler mellom allerede fattige visningssteder.

Norske Kunstforeninger representerer 139 kunstlag, kunstforeninger og kunsthaller i hele Norge. Fem av våre kunsthaller er også medlemmer i Kunsthallene i Norge, som representerer 14 profesjonelle visningssteder for samtidskunst. Sammen representerer vi 148 små og mellomstore visningssteder. Vi sørger for at et mangfold av dagsaktuell billedkunst, kunsthåndverk og fotografi er tilgjengelig for et bredt publikum, både på små steder og i de store byene.

I forslaget til statsbudsjettet for 2026 får våre organisasjoner en prisjustering på omtrent 2,5 %. Det er ikke et svar på det betydelige etterslepet som er bygget opp gjennom de siste femten årene. For Norske Kunstforeninger var økningen i tilskuddet fra 2012 til 2024 på 10 %. I samme periode var inflasjonen på 37 %. For de 14 kunsthallene i Norge er forholdene omtrent tilsvarende. Vi opplever at vår mulighet til å drive bærekraftig innskrenkes år for år. I 2026 vil det få konsekvenser for ansatte, kunstnere og publikum.

Både for de profesjonelt drevne visningsstedene, og for de mange som drives av frivillige, forverres situasjonen ytterligere ved at kommuneøkonomien er under et voldsomt press. Nær halvparten av kommunene gjør kutt i sine kulturbudsjetter. I tillegg reduseres tilskuddet til Regionale Kulturfond fra 75 millioner til 40 millioner. Dette vil kunstforeningene og kunsthallene merke. For de frivillig drevne kunstforeningene er det et lyspunkt av regjeringen satser på full momskompensasjon.

Vederlagsmidler omfordeles
I statsbudsjettet for 2026 foreslår regjeringen å øke tilskuddet til utstillingsøkonomien i det visuelle kunstfeltet fra 22 til 23 millioner. Det som til nå har vært to ordninger blir en. Samtidig omfordeles tilskuddet, slik at de som tidligere både fikk midler gjennom pilotprosjektet for utstillingshonorar og den generelle ordningen vil få omtrent 119 000 kroner mindre i tilskudd i 2024.

Dette mener vi er å skalte og valte med økonomien til de små og mellomstore visningsstedene. Man tar fra lutfattige visningssteder og tildeler midlene til andre, like fattige visningssteder. Dette kunne vært unngått ved å tilføre ordningen ytterligere 5,2 millioner kroner i årets budsjett, slik at alle kunne kommet på samme nivå, uten at noen får kutt. Det minste Stortinget kan gjøre i sin behandling av budsjettet for 2026 er å rette opp i dette.

Vårt langsiktige mål er at utstillingsøkonomien skal styrkes substansielt, slik kunstnerorganisasjonene også har bedt om, og at visningsstedene styrkes med tilsvarende beløp.

Vi trenger en satsing på den frie delen av det visuelle kunstfeltet
Vi er glade for at kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery varsler at regjeringen vil satse på det frie feltet, og registrerer at man i 2026 starter med dansen. Vi forventer at satsingen også vil gjelde det visuelle kunstfeltet, og at de små og mellomstore visningsstedene er med i regnestykket. Det vil være en svært god investering i gode kunstopplevelser og kulturelle motstandskraft over hele landet.