Innspill til Familie- og kulturkomiteen – Statsbudsjett 2026

Kunsthallene i Norge: Sikring av drift og publikumstilbud i statsbudsjettet 2026

Kunsthallene i Norge, ved styreleder Malin Barth og styremedlem Elisabeth Byre, var 20. oktober 2025 på høringsinnspill i Stortinget.

Publikum i sentrum

Kunsthallene i Norge er et landsdekkende nettverk som består av 14 profesjonelle visningssteder for samtidskunst. Vi har publikum i sentrum i alt vi gjør. Gjennom våre institusjoner og vårt program sikrer vi at kunstfeltet er både mangfoldig og fritt Vi gir befolkningen over hele landet bred og demokratisk tilgang til aktuelle kunstneriske uttrykk.

Våre institusjoner er åpne og tilgjengelige møteplasser for publikum – fra barn og unge til voksne og eldre – der samtidskunst vises, formidles og diskuteres. Kunsthallene er steder for kritisk tenkning, refleksjon og kunstnerisk ytringsfrihet. Vi gir både etablerte og nye kunstnere profesjonelle plattformer, og fungerer som et springbrett mellom kunstnerisk praksis og museer og samlinger.

Økonomisk etterslep – nå haster det

Kunsthallene har i mange år blitt hengende etter i tildelingsvekst. Mens frivillige organisasjoner og museer har fått økte tilskudd, har kunsthallene, som utgjør mellomsjiktet i kunstfeltet, i liten grad blitt prioritert.

Vi er nå i en kritisk situasjon:

• Publikumstilbudet står i fare – færre visninger og redusert formidling.

• Utstillingsøkonomien styrkes ikke nok – færre produksjoner og utstillinger, noe som betyr færre muligheter for kunstnere til å få stille ut.

• Lønnsnivået henger etter, særlig sammenlignet med museumssektoren. Vi mister kvalifiserte ansatte til institusjoner med bedre økonomi og vi er ikke lengre nødvendigvis stabile arbeidsplasser.

For statsbudsjettet 2026 har vi derfor søkt om en økning for hver institusjon på 1,3 millioner i driftstilskudd – for å kunne rette opp etterslepet og sikre grunnleggende bærekraft i driften. Dette er ikke et nytt løft. Det er en nødvendighet for å opprettholde dagens aktivitet og nivå.

Vi ber Stortinget sørge for at denne justeringen blir en realitet i vedtatt budsjett.

Utstillingsøkonomien: Kutt forkledd som satsing

Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2026 å slå sammen to eksisterende ordninger: utstillingshonorar og utstillingsøkonomi samt å øke den samlede rammen fra 22 til 23 millioner kroner. Dette fremstår som en styrking, men i praksis innebærer det kutt for flere av institusjonene som tidligere mottok støtte fra begge ordninger.

Blant våre medlemmer betyr det at enkelte visningssteder vil miste opptil 119 000 kroner i tilskudd, til tross for avtaler om utstillinger med kunstnere alt er inngått for 2026.

Dette er å skalte og valte med økonomien til mellomstore visningssteder. Det er ikke en reell satsing. Det er en omfordeling innenfor en pott som er for liten,– og det rammer institusjoner som allerede har utfordrende økonomiske vilkår.

Vi foreslår at ordningen styrkes med minimum 5,2 millioner kroner, slik at ingen institusjoner mister støtte, og alle løftes til likt nivå. Det minste Stortinget kan gjøre i behandlingen av budsjettet er å rette opp dette.

Vårt publikumstilbud svarer til kulturministerens ambisjoner

I forslaget til statsbudsjett uttaler kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery:

• Frie ytringar og eit levande kunst- og kulturliv er verdiar regjeringa set svært høgt. Trygg økonomisk styring krev at vi prioriterer – og vi vel å auke kulturbudsjettet også for neste år.

• I ei utrygg tid treng vi meir kunst og kultur. Medan vi i mange andre land ser autoritære krefter på frammarsj, meiner vi det er viktigare enn nokon gong å legge til rette for eit ope ordskifte, kunstnarisk friheit, frivilligheit og inkluderande fellesskap både i kulturen.

• Vi er helt enige. Nettopp disse verdiene – ytringsrom, fellesskap, tilgang og refleksjon – er det Kunsthallene i Norge bidrar med hver eneste dag.

Men disse verdiene kan ikke realiseres uten en styrking av det mellomsjiktet i kulturfeltet som kunsthallene utgjør.

Vi forventer at det visuelle kunstfeltet blir neste satsing

Vi registrerer med interesse at regjeringen nå starter en varslet satsing på det frie feltet, med scenekunst og dans som første område i 2026. Dette er gledelig og viktig.

Men en tilsvarende satsing på det visuelle kunstfeltet lar vente på seg – til tross for klare oppfordringer fra både institusjoner og kunstnerorganisasjoner. Kunsthallene i Norge representerer et profesjonelt, nasjonalt nettverk av visningssteder med bred geografisk dekning og høy kunstnerisk kvalitet.

Vi forventer at budsjettet for 2027 innebærer en reell styrking og satsing på det visuelle feltet. Det trengs både på innholdssiden, i kunstnerøkonomien, i formidlingen og i utviklingen av ny kuratorisk kompetanse. Den økende forskjellen mellom overføringene til de store museene og de mellomstore kunstinstitusjonene må minkes! Vi utgjør det levende og eksperimentelle sjiktet som museene henter både inspirasjon og kunstnere fra.

Vi ber Stortinget om:

1. Å styrke driftstilskuddet til Kunsthallene i Norge med 1,3 millioner til hver av institusjonene på statsbudsjettet for budsjett 2026, slik vi har søkt om – for å rette opp etterslepet.

2. Å unngå omfordeling av utstillingshonorar midlene som rammer små og mellomstore visningssteder. Øk rammen med 5,2 millioner kroner for å sikre rettferdig behandling.

3. Å sette i gang en strategisk satsing på det visuelle kunstfeltet i 2027, på linje med det som nå gjøres for dansen og scenekunsten.

   
   

Hvem vi er:

Kunsthallene i Norge består av følgende medlemsinstitusjoner:

• Bomuldsfabriken Kunsthall (Arendal)

• Fotogalleriet (Oslo)

• Kristiansand Kunsthall

• Kunsthall 3,14 (Bergen)

• Kunsthall Grenland (Porsgrunn)

• Kunsthall Oslo

• Kunsthall Stavanger

• Kunsthall Trondheim

• Oslo Kunstforening

• ROM for kunst og arkitektur (Oslo)

• Sandefjord Kunstforening

• Terminal B / Pikene på Broen (Kirkenes)

• Trafo kunsthall (Asker)

• Tromsø Kunstforening

  
  

Takk for oppmerksomheten og for at komiteen prioriterer kunst og kultur i en krevende tid.